Jo eldre jeg blir
jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt.
Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede
når du ikke har vært hjemme på mange år.
Det går ikke på ord,
det går på bølgelengder, øyners korona,
varmestråling. Plutselig
å bli spunnet inn i en kokong av trygghet.
Og siden
vikle seg ut av den. En sommerfugl
ser forundret på de tørre restene av skall
etterlatt i silken.
Så flagrer den modig utover jorda.
«Bølgelengde». Fra diktsamlingen Kaffekjelens vinger (1988)
Viser 10 svar.
Så mange nydelige dikt/sitat du har delt med oss fra denne boka. Tusen takk til deg gretemor! Har lagt til flere av dem som favoritt! Gleder meg virkelig til både å skaffe meg og lese denne!
Dette diktet har jeg nå lagt inn som favoritt, tusen takk gretemor. Jeg leser det rolig, flere ganger for å få med meg den fulle dybden.
(Men har du byttet om tittel og diktsamling? Lette opp diktet i Falkeides Samlede dikt; det heter Bølgelengde, samlingen heter Kaffekjelens vinger - for en tittel!)
Diktet er helt nydelig, og jeg har skrevet ordrett i fra boken. Nesten alle diktene har en linje under hvor det står: Fra «...». og så diktsamlingen + årstall.
Kanskje diktet ikke er i sin fulle lengde?
Kanskje vi kan skylde på Ketil Bjørnstad? :)
La oss skrive dette på Ketil Bjørnstad :-)
Jeg har Kolbein Falkeids Samlede dikt. Her kommer det frem at "ditt" dikt heter Bølgelengde, og er hentet fra samlingen Kaffekjelens vinger 1988, tilegnet Falkeids datter Helga Majken (1962-88).
Diktet er uansett givende og vakkert.
Forstår ikke hvor Ketil Bjørnstad kommer inn her.....??
hehe du fikk en stjerne av meg for du fikk meg til å flire godt.
Det forstår jeg. Nå ler jeg også
Gretemor har hentet diktet fra boken Kolbein Falkeid, Et nærbilde av Ketil Bjørnstad :-)
Unnskyld. Har visst ikke fulgt ordentlig med. Har ikke kjent til denne boken av Bjørnstad. Den må jeg lese
Han er forfatter av Kolbein Falkeid - et nærbilde