Er forresten ikke absolutt enhver formulering,også av noe som virkelig har hendt, i større eller mindre grad fiktiv? I mindre grad, når en rett og slett nøyer seg med å berette, i større grad jo mer nøyaktig en forsøker å formulere? Og jo mere en dikter til, desto mer interessant blir historien for andre, fordi en lettere identifiserer seg med formuleringer enn med blott og bart fremlagte kjensgjerninger? Herav behovet for poesi?