Da månen dukket frem bak skyene, ble ansiktet hennes opplyst av det sølvaktige skinnet. En ugle tutet, og han var glad for at han ikke hadde gitt seg til kjenne, at han hadde fulgt etter henne i hemmelighet og fått se henne så vakker, så oppslukt. Der hun sto, legemliggjorde hun årene de hadde hatt sammen, deres tre liv smeltet sammen i henne, levde i ansiktet og øynene hennes.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

AvaRandiAElisabeth SveeJoannHilde H HelsethKirsten LundStine SevilhaugKathinka HoldenTove Obrestad WøienJarmo LarsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudInger-LiseIngunn ØvrebøHilde Merete GjessingritaolineElin FjellheimRufsetufsaTonesen81Synnøve H HoelEivind  VaksvikMarteSverreReadninggirl30FredrikIngunn SJon Torger Hetland SalteVegardSilje BorvikBertyBjørg L.Beathe SolbergLisbeth Kingsrud KvistenIngeborg GVibekePirelliTheaLars MæhlumAgathe MolvikDolly DuckAlice Nordli