Et eller annet sted, inne i denne voldsomme hvirvelvinden, i hjertets mørke, i denne stormen - var det noe - noe han måtte finne. Be kunne han ikke. Hans sinn var som selve havet: urolig, for dypt til at selv den modigste kunne dykke ned i det, mens det alt i ett, til undring for det nakne øyet, kastet opp på stranden skatter og vrakrester som i lange tider hadde ligget glemt på bunnen - knokler og juveler, fantastiske skjell, bløte, skjelvende klumper som en gang hadde vært åpne øyne. Og han var i dette havets vold, omgitt på alle kanter av dette havs mørke.