Bokelskere.no

– Så lenge du ble, sa hun og var visst litt sur.
– Måtte finne det fineste eplet, forklarte jeg og ga henne det svære, grønne eplet.
Hun satte tenna i det, det knaste, og det silte saft nedover haken hennes. Hun pusta tungt, holdt eplet med begge hendene, smatta, sugde eplet grådig i seg. Og da vi kysset, smakte det eple, og det lukta eple, overalt, og fontenen rant og rant.