Vi leser høyt for for hverandre, mange ganger lurer vi på hvor mange det er av oss rundt om landet, kvinner som "ofrer" sin "egen" tid på gamle langtidspasienter. Flere tusen? Ti tusen? Noen mener det er for mange av oss. Synes vi er dumme som er så oppofrende, undertrykt gratisarbeidkraft i et system styrt av menn, en altfor velvillig flokk som kaster bort sitt eget liv og istedet burde ha konsentrert sin kvinnelige energi om et mer produktivt arbeid. Det er tross alt samfunnet som burde ta vare på våre gamle, ta på seg hovedansvaret for disse våre pårørende som snart skal dø! Dette er en teori. Alle som har en gammel slektning eller venn på langtidsavdeling eller i såkalt terminalpleie, vet hvordan nærheten til døden påvirker en.