Evolusjonistene forestiller seg som kjent at alt liv en gang oppstod i havet, i form av encellede vesener som i tidens løp søkte sammen og gradvis ble mer komplekse og spesialiserte, alt etter hvilke krav omgivelsene satte, styrt av prinsippet om at den til enhver tid mest velegnede overlevde, hvor noen forble uforandret, noen døde ut og noen utviklet seg i nye retninger. Dette gjelder ifølge dem alle levende skapninger, dermed også naturligvis måkene. I fult alvor mener noen av dem at fuglene har utviklet seg fra dinosaurene, mens mer moderate teorier går ut på at dagens fugler stammer fra en slags urfugler, grovere og enklere enn de som eksisterer i idag. De hevder at fossilene gir dem rett, men fossilene beviser bare at det har eksistert andre skapninger på jorden. Selve forandringen har ikke avsatt spor, den finnes ikke lenger, og når de sier at de kan tyde fortiden ved hjelp av tegn i naturen, gjør de ikke annet enn det assyrerne og babylonerne gjorde da de lette etter tegn i innvoller og på stjernehimmelen for å si hva som skulle hende i fremtiden. Imponerende kan det nok virke, men vitenskap er det ikke, annet enn i navnet.