Poesi er, slik jeg oppfatter det, ikke å si noe <på
vers>: det er den poetiske sjanger, ikke selve poesien, eller
så er det en poesi som hengir seg til parafrasen, som ser
med misunnelse på tilværelsen. For meg dreier det seg
om den fåfengte oppgave å komme til en forståelse med
det uforståtte, det ironiske ved at noe utsagt ikke lenger
er hva det var.
Sist sett
