En kone har spent ut en snor mellom trærne i parken og hengt vask på den. Det hadde hun ikke lov til, og de uttaler seg om det. En kvinnfolkbukse henger med hele sin frodige åpning midt i dagen, de later begge som de ikke ser på den. De undres på hva det er for en kone som tør skjemme ut parken. Ikke for det, vasken er pen og hvit den, og de ser ikke på kvinnfolkbuksen men stirrer hårdt på et putevar ved siden av, som om det hadde en interessant fasong og var firkantet.