Og ingen ting var penere enn asper når de stod og spratt om våren. Hele sommeren var de også uforanderlig pene med en sølvlet over seg og en silkelyd i løvet. Det var ikke noe annet tre i Nordlandene som hadde denne silkelyd, det kom av at selv det minste luftdrag kunne få de store aspeblad til å dingle mot hverandre fordi hvert blad hang som på et knappenålshode. Det var et under som de kunne dingle uten å falle av. Først langt på høsten gulnet så bladene og begynte å falle, et eller mange blad i gangen, somme gikk ned på kant og havnet straks på marken, andre hvilte på luften som en skål og dalte hit og dit før de var nede -
Viser 3 svar.
En nydelig og poetisk beskrivelse av noe så enkelt som ospeløv.
Du verden så vakkert han beskriver det.
Ja.
"Det var et under som de kunne dingle uten å falle av."
Bare den setningen sier svært mye om forfatterens observasjoner og naturfølelse.
Ja, tenk å komme på å beskrive ospeløvets syklus med disse beskrivelsene. Ospeløvet "synger" og får noen vakre farger om høsten.
Hamsun har så mange beskrivende setninger om så mangt, det er ikke alle forunt å ha slik begavelse