kjell k siterer Sommerboken av Tove Jansson (side 163)
18:33, 24. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Det var bakende varmt og stille og ensomt. Huset krøp sammen som et langt, flatt dyr, og over huset fløy svarte svaler med gnislende skrik, de var som kniver i luften.
Viser 1 svar.
En av mine yndlingsbøker! Er så enig med Tove Nilsen i forordet til den nye utgaven, når hun spør hva som kjennetegner stor romankunst. Og svarer: "At det ikke finnes en eneste klisjé. At du blir så glad i personene at du ikke bare oppfatter dem som virkelige, men at de nekter å forlate deg, og du dem. Slik har Sommerboken blitt for meg, jeg må alltid vite hvor i bokhylla den står, den må alltid være innen rekkevidde, så jeg kan lese et kapittel eller to og plutselig være der, oppslukt igjen."
Sist sett
