Eivind Vaksvik siterer Brødre i blodet av Ingvar Ambjørnsen (side 95)
19:26, 21. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
For av og til har jeg det slik at jeg tror på skjebnen. Tror på en underliggende hensikt i alt som skjer. Et menneske driver inn i din private bukt. Javel. Men et menneske rommer et helt univers. Da er det ikke likegyldig hvordan du møter det. Det gjelder å bringe det opp på din egen strand på en skånsom måte
Viser 2 svar.
Jeg så ingen grunn til å komme nærmere inn på Kjell Bjarnes grublerier. Hvis jeg fortalte henne det som det var, nemlig at det han grublet aller mest på, var hvordan han skulle komme seg til sengs med en villig kvinne, samt hvordan han best kunne utrydde sin egen familie uten å komme i fengsel, var jeg redd det ville skremme henne bort. Det ville dessuten gi et forkjært bilde av mannen. Kjell Bjarne var tross alt en kar med voldsomme kvaliteteter. Hun trakk pusten dypt, og så kom det: - Tror du han liker meg? - Nei, sa jeg likegyldig. Jeg gikk bort til vinduet, og nøt forvirringen hennes. Jeg lot sekundene tikke og gå, før jeg brått snudde meg rundt, og pekte på henne med en dirrende pekefinger. - Jeg tror Kjell Bjarne elsker deg, Reidun Nordsletten!
...og kort tid etter dette var Kjell Bjarne og Reidun blitt et par, som senere også flyttet sammen.
Sist sett
