"Du Elling ?". Stemmen hans kom liksom langt borte fra. "Jeg trur Gunn liker deg". Vel, hva skulle jeg si til slikt ?. Skulle jeg si noe i det hele tatt ?. Jeg hadde jo vært inne på tanken. Spørsmålet var vel egentlig om hun ikke var i ferd med å bli aldri så lite forelsket i meg. Den røffe tonen hennes kunne tyde på det. Måten hun klemte hånden min på da Kjell Bjarne var avvisende, likeså. En kvinne KLEMMER ikke hånden til en mann, dersom han ikke innehar en temmelig sentral rolle i livet hennes. Ikke på den måten. Det er jeg temmelig sikker på.