Hun ristet på hodet, tok ham under armen, og sammen gikk de ned leideren og bortover på gangveien langsmed elven. Han frøs til ved berøringen hennes, men klarte på et vis å gå noenlunde naturlig. Etter et par minutters gange slapp hun armen hans, noe som gjorde han både lettet og trist. Mest det første, eller kanskje heller det siste.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Synnøve H HoelMarit AamdalMartinAkima MontgomeryMarit HåverstadAvaBeathe SolbergmgeBertyJulie StensethKaramasov11Aud- HelenLinda NyrudChristoffer SmedaasGrete AastorpMarianne MIngeborg GHanne Kvernmo RyeHarald KPiippokattaTherese HolmSigrid NygaardBjørg RistvedtEgil StangelandPi_MesonStig TAneMarteLailaTine SundalTatiana WesserlingTove Obrestad WøienTor-Arne JensenMalinn HjortlandJoakimIngridLabbelineBenteTheaElisabeth Svee