Hun ristet på hodet, tok ham under armen, og sammen gikk de ned leideren og bortover på gangveien langsmed elven. Han frøs til ved berøringen hennes, men klarte på et vis å gå noenlunde naturlig. Etter et par minutters gange slapp hun armen hans, noe som gjorde han både lettet og trist. Mest det første, eller kanskje heller det siste.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

RuneKirsten LundHeidimgeKjerstiDagfinn JakobsenInger BjørndalJulie StensethIna Elisabeth Bøgh VigresomniferumCamillaBerit RPiippokattaFride LindsethTurid KjendlieAnniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågMargrethe  HaugenHarald KVibekeEster STore HalsaBjørn SturødCecilie69Per LundSverreTine SundalJane Foss HaugenRandiAMartesiljehusmorEli HagelundAlexandra Maria Gressum-KemppiAstrid Terese Bjorland SkjeggerudDemeterTanteMamieStig TTone HAud Merete RambølSynnøve H Hoel