Den som hadde vært en katt, tenker du, med hele ansiktet dekket av pels, uforstyrret av alt omkring seg, egen og arrogant, uten anlegg for annet enn en evig gjentagelse av det samme, sove og våke, sove og våke, uten hensyn til noen eller noe. Og du tenker: Hvorfor er jeg Aksel og ikke Festus? Hva er egentlig grunnen til at det ble slik? Hvorfor er det ikke omvendt?