Den som hadde vært en astronaut, tenker du, pakket inn i en enorm klumpete drakt som skjuler alt, svevende i vektløs tilstand til et sted i det ytre rom, skutt ut som en prosjektil, på vei mot det ukjente, lenger og lenger vekk fra Jorden, alt forlatt som trekker deg ned, fri fra hele elendigheten, den som ville ha ligget igjen som en klump med dritt på en grønn klinkekule, en liten stein, en sandpartikkel, et støvkorn bare, til slutt mindre enn et støvkorn, til slutt ingenting.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Jarmo LarsenAvaKaramasov11PiippokattaMaikenFlyvebladAnne Berit GrønbechTine SundalLesevimsaNorahIvar SandLeseaaseFindusEllen E. MartolIngrid HilmerTrude JensenEgil StangelandFrode TangenHarald KRottulfNeraIngunn SHeidiMalinn HjortlandBenteKirsten LundBerit RDemeterKnut HauglandKristina Jernstrøm LyseboIreneleserCecilieMads Leonard HolvikBjørg Marit TinholtAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLinda RastenTheaTom-Erik FallaHanne Kvernmo RyeNina M. Haugan Finnson