Bokelskere.no

Helmer: Jeg skulle gladelig arbeide netter og dage for deg, Nora - bære sorg og savn for din skyld. Men der er ingen som ofrer sin ære for den man elsker.

Nora: Det har hundre tusen kvinner gjort.

Helmer: Å, du både tenker og du taler som et uforstandig barn.

Nora: La gå. Men du hverken tenker eller taler som den mann jeg skal kunne slutte meg til. Da din forskrekkelse var over, - ikke for hva der truet meg, men for hva du selv var utsatt for, og da hele faren var forbi, - da var det for deg som om slett ingen ting var skjedd. Jeg var akkurat som før din lille sanglerke, din dukke, som du herefter skulle bære dobbelt varlig på hendene, siden den var så skjør og skrøpelig. (...) Torvald, - i den stund gikk det opp for meg at jeg i åtte år har levet her sammen med en fremmed mann, og at jeg hadde fått tre børn -. Å, jeg tåler ikke tenke på det! Jeg kunne rive meg selv i stumper og stykker.