Og den sjokkartede baken hennes, som nærmest tok av utover fra lårenes toppunkt, før den etter en lang oppadstrebende bane rundt halve jordkloden fant veien inn igjen til det nederste partiet av ryggen hennes, en sånn rumpe koster sine aerobictimer. (...) men det skal ikke mer en ett år til, med tv-titting og hjemmekos i sofaen, før en slik rumpe blir en uformelig låvedør, noe massivt, ugjennomtrengelig, noe man stanser opp i køen på Meny for å betrakte, ikke med seksuell interesse, men i en slags meditasjon over noe primitivt, en tanke vi har glemt, et indre syn, noe vi vet i kroppen, noe om at bæreren av slike abnorme bakdeler formidler arvestoffet videre slik at menneskeheten kan fortsette.
Sist sett
