Det var som jeg hadde trådt ut av tiden og inn i et tomrom, på siden av alt, hvor jeg for første gang, for alvor, var i stand til å bedømme meg selv og min situasjon. Og jeg tenkte: jeg kommer aldri noensinne til å oppleve glede igjen. Nei, det var ingen tanke, det var en visshet... en overveldende, gjennomtrengende visshet som steg opp i meg lik en stille flom... Jeg kommer aldri noensinne til å oppleve glede igjen.