Bokelskere.no

Han kom til å huske en fjern vårkveld og synest han kjente lukten av bråte og så røken drive imot sig som lange, blålige bånd mellem trestammene.... Å gud, det kunde gjøre så vondt, han måtte op å gå litt på gulvet innen han dyppet i blekkhuset igjen og fisket et nytt ord op. Fisket ja, det var det han gjorde, satt ved bredden av blekkdammen sin og fisket små, sirlige gullfisk på kroken, blanke og fine og gilde å se på, men verdiløst skrap i husholdningen, prydfisk bare i kunstens akvarium. Yrket hans blev så meningsløs, det å "dikte" det tåpeligste av alt -