Dét var ditt beste og eneste dikt,
det som du aldri skrev,
men som plutselig var i deg selv
en dag da du gikk og drev -
Hva var det som kom?
Hva var det som vokste og ble til en flom?
En svale i luften? Et minne om fryd?
En regndråpes lyd?
Det var ikke ord,
men bare et brus gjennom nerver og blod.
Et svimmelt sekund som du ikke forstod,
var du ett med den hellige, evige jord.
Men prøvde du grådig å fange den inn
og holde den fast,
den glede som seilte igjennom ditt sinn,
det lynsnare kast
av en drøm, av en duft,
da var det det brast.
Da grep dine hender den tomme luft -.
Livet er fritt.
Det kan ikke temmes til vakre ord.
Du kan ikke gripe sekundenes kor
og gjøre dem om til sange -
Og øyeblikket er ikke ditt.
Du kan ikke ta det til fange!
André Bjerke
Viser 5 svar.
Virkelig nydelig! Jeg har tatt kopi av det.
Andre Bjerke er en av min favoritter. Der fins et dikt for enhver anledning, kommer an på øyeblikkets mottakelighet.
Ja, det synes jeg også. Andre Bjerke er ikke trollbundet for å si det sånn hehe. (korrigert)
Fasinerende dikt! Vet du om det er oversatt til engelsk?
Nei det vet jeg isåfall ingenting om. Det er hentet fra diktsamlingen Fakkeltog fra 1942. Hvis du finner ut noe kan du sende meg noen linjer?