Jeg så på blomsterbedet igjen, flekken der jeg hadde skavet vekk snøen, et lite fnugg fjernet fra dødens ansikt, like meningsløst som om jeg skulle ha gravet ham opp og holdt ham i armene mine igjen. Å ha ham så nær og ikke ha ham i det hele tatt…der lå Hobbes, revet vekk fra meg, revet vekk fra sitt eget liv, sin glede.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

ChristofferTine SundalOleTatiana WesserlingKirsten LundHarald KAvaTherese HolmKine Selbekk OttersenLene AndresenBerit REivind  VaksvikTone Maria JonassenEster SHanneLailaCecilie69Morten GranheimTor Arne DahlVariosasomniferumHilde AamarithcJane Foss HaugenRandiVannflaskeAnette STanteMamieHilde VrangsagensiljehusmorIngvild SLeseberta_23IreneleserKaramasov11Geir SundetKari-AnneLilleviCicilie FagerlidRandiTor-Arne Jensen