Hildring ved havet

Hud mot hud
i famntak,
puls mot puls...
I dirrande hete
møtest kroppane
og hildrar kvarandre opp
over horisontane
så eit vidunderleg lys
fell på dei,
og alt dei ser
har forgylte konturar
og det fjerne, uoppnåelige,
står tett ved,
stilt,
skjelvande
og vakkert.

Så er det over.
Kroppane
glid dovent på plass
og vert atter til strender
der ingen bur.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundBjørg L.PiippokattaMorten JensenDaffy EnglundToveMads Leonard HolvikBertyAlexandra Maria Gressum-KemppiTanteMamieVannflaskeTove Obrestad WøienElisabeth SveeSynnøve H HoelGodemineHeidi HoltanKari FredriksenKjell F TislevollAskBurlefotAvaTrine Lise NormannlittymseKjersti SIngebjørgmarvikkisIngunn SSissel ElisabethEivind  VaksvikEllen E. MartolJoannAneEgil StangelandAmanda ACatrine Olsen ArnesenGro-Anita RoenBente NogvaLinda NyrudAnn ChristinMarianne MRonny