Hildring ved havet

Hud mot hud
i famntak,
puls mot puls...
I dirrande hete
møtest kroppane
og hildrar kvarandre opp
over horisontane
så eit vidunderleg lys
fell på dei,
og alt dei ser
har forgylte konturar
og det fjerne, uoppnåelige,
står tett ved,
stilt,
skjelvande
og vakkert.

Så er det over.
Kroppane
glid dovent på plass
og vert atter til strender
der ingen bur.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Harald KFredrikBeathe SolbergLinnAEKirsten LundLinda LarsenReadninggirl30Torill RevheimAlice NordliellinoronilleHelge-Mikal HartvedtEgil StangelandGrete AastorpLailaKjell F TislevollKristine LouiseINA TORNESEivind  VaksvikTine SundalIna Elisabeth Bøgh VigreStine AskeHarald AndersensomniferumMetteAnne-Stine Ruud HusevågTonje-Elisabeth StørkersenLinda NyrudReidun SvensliTanteMamieAnn EkerhovdVegardAnne Berit GrønbechKaramasov11DemeterJarmo LarsenRandiAnniken RøilIngrid HilmerToveSverre Hoem