Hildring ved havet

Hud mot hud
i famntak,
puls mot puls...
I dirrande hete
møtest kroppane
og hildrar kvarandre opp
over horisontane
så eit vidunderleg lys
fell på dei,
og alt dei ser
har forgylte konturar
og det fjerne, uoppnåelige,
står tett ved,
stilt,
skjelvande
og vakkert.

Så er det over.
Kroppane
glid dovent på plass
og vert atter til strender
der ingen bur.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Readninggirl30Berit RLinnAEritaolineAnette STonje-Elisabeth StørkersenTine VictoriaAnneWangSolSynnøve H HoelThomas Røst StenerudTone Maria JonassenTine SundalVannflaskeCamillaCathrine PedersenHarald KlillianerHeidiDagfinn JakobsenKirsten LundAnniken BjørnesTove Obrestad WøienDolly DuckAnn ChristinRufsetufsaGretheFIngeborgKristine LouiseGodemineAgnesTone SundlandVibekejunieBerit B LieAnne Berit GrønbechTor Arne Dahlingar hPiippokattaHilde Merete Gjessing