...."men hun leste bestandig med en tykk sprittusj i nærheten. Hun pleide å stryke over alt hun mente var overflødig, eller dårlig formulert, eller rett og slett dumt. Hun likte ikke å finne det hun kalte bidrag til den store altomfattende dumheten i bøkene hun leste. Hun kunne stryke flere sider av gangen. På den måten fikk hun bøkene slik hun mente de burde være, og jeg likte å lese bøkene etter at hun hadde fjernet dumheter med tykke tusjstreker."
Fra "Sander" av Terje Holtet Larsen.