Det var forbi med den tid da dikterne var henvist til å bo i dueslag og tomtønner; det var forbi med den tid da det var en forutsetning for åndslivet å ha tuberkulose og knær i buksene; fra nå av skulle kunstens menn ha del i livets goder, - var det kanskje noen mening i at disse goder skulle være forbeholdt det åndsforlatte borgerskap?