Bokelskere.no

Jeg var helt utslitt, det var hun også, men samtidig var det noe som skalv i meg, og jeg kjente den følelsen, det var lykke. Hver gang jeg hadde kjent den skjelvingen, hadde jeg forsøkt å få den til å forsvinne, for én ting hadde jeg lært i løpet av de førti årene jeg hadde levd, og det var at det var så mye lettere å bære på håpløsheten enn håpet.