Han var vendt tilbake til jorden, og navnet hans hadde med jord å gjøre, "terrier", fra latin - den som ikke gir seg, men graver etter byttet. Likevel kunne jeg ha satt et spedbarn i rydningen i skogen, og Hobbes, pitbullterrieren, ville ha forsvart det barnet mot bjørn, mot gaupe, mot hva som helst som beveget seg i den skogen, menneske eller ei, for det var hans oppgave å forsvare det, om det så skulle koste ham livet. Og det er ikke nødvendig å sultefore en slik hund og bure den inne for å gjøre den til en hardhaus, det er innebygget, de er tøffe fra begynnelsen av. Jeg hadde behandlet ham som et spedbarn, det er sant, og det er nok av dem som sier det er galt å behandle et dyr som et familiemedlem når det er så mange mennesker som sulter, hvorfor ikke først mette folk som ikke har mat. Jeg regnet med at de mettet disse sultende menneskene selv, når de fikk sjansen - det kunne ikke jeg vite noe om. Men lykke til. De fikk gjerne leve i sin verden, bare de holdt seg unna min.