"Det var svært menneskelig", sier vi om en handling som vi føler at vi bør fordømme, men i grunnen godt forstår. De to ordene "menneskelig" og "forståelig" er synonyme for oss. Det vi forstår er også menneskelig, og omvendt, og når vi gjentar det gamle romerske ordet om at "intet menneskelig er oss fremmed", mener vi det som en øvelse i toleranse og som en oppfordring til utvidelse av vår menneskekunnskap. De handlingene vi ikke kan forstå, kaller vi til gjengjeld umenneskelige, og antyder dermed at det onde er utenfor oss selv, og at vi i ondskapen ikke realiserer oss selv, men noe annet. Er det sannheten. Eller er det her vi tar så grunnleggende feil ?.
Viser 3 svar.
Hmmm oss mennesker blir påvirket av de vi omgås med. Mao trekk fra vår personlighet blir påvirket til det gode/vonde. Derfor er vi så uendelig mye mer enn det vi tror. Her må vår bevissthet være våken ellers så kan vi gå fem på.
Ja, du har helt rett. Hvis jeg ikke husker helt feil, så er det et uttrykk som heter "Si meg hvem du omgås, og jeg kan si deg hvem du er". Egentlig et interessant fenomen, dette!.
Ja og når vi vet at vår personlighet varierer med hvem vi omgås med og hvilken påvirkning det kan ha for våre valg.