Bokelskere.no

Langsomt lot jeg kroppen gli ned og dukket hodet under vann. I den stille verdenen der, som var like taus som lydløsheten jeg hadde hørt etter eksplosjonen som raserte kjøkkenet og drepte Aisha, fikk jeg en forunderlig trang til å bli en fisk. Jeg kunne leve i vannets beroligende verden, der skrik og skudd ikke nådde inn, og der man ikke kunne lukte død.