Bokelskere.no

Da jeg nærmet meg atten, gikk bestefar, som ønsket at jeg skulle bli advokat (i Piemonte kalles enhver som har lest rettslære for advokat), med på at jeg fikk slippe ut av huset og sendte med til universitetet. Det var første gang jeg opplevde å være sammen med jevnaldrende, men det var for sent, jeg var allerede blitt mistroisk overfor dem. Jeg forsto ikke den undertrykte latteren deres og de innforståtte blikkene når de snakket om jenter, og de lånte hverandre franske bøker med avskyelige bilder. Jeg foretrakk å være for meg selv og lese.