Bokelskere.no

Du er mitt lys, er du klar over det? Som om han ville snublet seg fram i mørket om jeg hadde ikke vært der. Og da skinte den stjernen som var meg, mye klarere. Jeg nøt følelsen av sand mellom de bare tærne mine. Snart ville solen gå ned, men det gjorde ingenting; jeg lyste for faren min, og alt var vel i verden. Borsett fra at nå følte jeg meg så langt borte fra ham, her jeg sto i arbeidsværelset. Ordet far var som et sviende, åpent sår i sinnet.