Bokelskere.no

På den lille gården under skogholtet i nordre Vestfold rusler mormor enda en gang inn på rommet til Christoffer. Lukten av den lille krabaten henger ikke lenger i klærne hans. Likevel er han der, og hun gjentar for Gud vet hvilken gang: " Hvorfor klarte jeg ikke få deg ut fra helvetet før det var for sent ?". Og så gråter hun så høyt at hun kanskje ikke hører at Christoffer svarer både henne og alle andre som toer sine hender i kjølvannet av hans bortgang: " Jeg tenker nok du skjønner det sjøl".