Da han skal legge seg om kvelden, ser mormor at han har noen blåmerker på ryggen. Hun spør hvor han har fått dem fra. "Har slått meg i senga, tror jeg". "Husker ikke helt", svarer han og vrir seg raskt inn i pysjamasen så merkene blir usynlige. Mormor synes det er et underlig svar. Er det noe gutten aldri har hatt problemer med, er det hukommelsen. Han kunne legge merke til den minste ting i mormors hus, som for eksempel at et bilde eller en pyntegjenstand var flyttet. Og med en gang spurte han. "Hvorfor har du flyttet den, mommo?". Skal han så ikke huske hvorfor han har slått seg på ryggen?