Bokelskere.no

Når jeg nå ser tilbake på disse siste månedene i Afrika, er det som om de livløste tingene hadde forberedt seg på adskillelsen vår lenge før jeg selv gjorde det. Fjellene, skogene, slettene og elvene, vinden, de forsto alle at vi snart skulle skilles. Fra det øyeblikket da jeg først hadde begynt å gå på akkord med sjebnen, og hadde tatt opp forhandlingene om farmens salg, forandret landskapet sin holdning til meg. Inntil da hadde jeg utgjort en del av det, og tørken hadde vært en en feber i mitt eget blod, og blomstringen på sletten en ny kjole. Nå skilte landet seg ut fra meg, og trakk seg litt tilbake for å betrakte meg, og for at jeg skulle se det tydelig og som en helhet.