(Forgjeves) Det minst naturlege og det mest uvitskaplege ordet som finst. Ingenting er forgjeves av det som skjer eller blir gjort. Forgjeves dekker ingen realitet utanfor seg sjølv. Det høyrer heime mellom alle humane ord som det snakkande menneske brukar når det snakkar med seg sjølv om seg sjølv. Saman med humane ord som dumt og klokt. Å seie at tunga talar klokt er som å seie at håret veks klokt. Eller at munnen tygg dumt og neglene veks dumt. Veks neglene forgjeves? Ikkje meir enn sola skin forgjeves. Det er humant å snakke slik. Men berre humant. Sola og neglene oppnår det same som det snakkande mennesket. Ingenting meir, for å seie det humant.