Jeg har opplevd ting som gjør at jeg ikke tror på fine fasader, ting som har lært meg å leke. Ja, leke er ordet, leke med maktens sirkler, leke med vedtatte sannheter og med politiske liksom katastrofer. Og leken fortsetter. Ved å gjøre meg til en av landets offentlige stemmer etter mitt lange fravær, har Norge kastet meg ut i andre deler av verden , men stadig for å frembære rettferdighetens ideal. Jeg vet at sett fra Frankrike, som oppfatter seg som verdens navle, virker fødelandet mitt ganske lite. Men det er rikt både på olje og ideer, det har internasjonal tyngde og ressurser til å finansiere betydelige utviklingsprosjekter. På mitt hjemlands vegne reiser jeg, jeg observerer, jeg gir råd, jeg kjemper. Jeg har ikke vært så lykkelig på tyve år.
Viser 4 svar.
Eva Joly har jeg virkelig sansen for, og boka er plassert på ønskelista.
Har tenkt å lese hennes bøker, men hver gang jeg er på biblioteket så glemmer jeg det ut. Hun fascinerer meg, rett og slett.
Ja, meg også. Hun er et flott menneske og en god representant for Norge.
Jolys bøker kan virkelig anbefales, hun er en impnerende person !