Hver og en av oss lever som vi er våre egne statsmenn, midt i verden, hvor alt vi mener og tenker har den største vekt, helt uaffisert av at alle andre tenker det samme. Kulturens helt uhørte og voldsomme dyrking av det individuelle, som foregår midt i den største likhetsskapende kultur verden har sett, er et svar på de problemer som for første gang dukket opp mot slutten av attenhundretallet, og som den gangen også ble oppfattet som nye. Vi lukker rett og slett øynene for at det skulle eksistere noen motsetning mellom den overalt framtredende forestillingen om den enes unike individualitet og alles påfallende likhet. På tyvetallet var alles likhet en dystopi. Overalt i kulturen ble trusselen fra massemennesket uttrykt, i form av maskelignende ansikter og uniforme kropper omgitt av enorme tannhjul og hamrende maskiner, i en verden hvor all individualitet var utvisket.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Readninggirl30Tine SundalHilde H HelsethJørgen NTom-Erik FallaKikkan Haugeningar hHarald KAgathe MolvikDemeterRune U. FurbergPi_MesonIna Elisabeth Bøgh VigreJohn LarsenStig TMorten MüllerKaren RamsvikLailaKirsten LundTorill RevheimHeidi Nicoline ErtnæsRonnyBente NogvaBjørg L.ConnieMorten JensenEli HagelundTrude JensenLisbeth Marie UvaagToveThomas KihlmanDolly DuckIrakkLilleviPiippokattaLabbelineTherese HolmIngunn SKjell F Tislevollcupcake