Jeg har ikke noe imot øyesminke og leppestift. Men vi befinner oss faktisk på en planet i verdensrommet. Jeg synes det er vanvittig å tenke på. Det er sprøtt å tenke på at det eksisterer et verdensrom i det hele tatt. Men det finnes jenter som ikke er i stand til å se dette universet for bare øyesverte. Så finnes det kanskje gutter som ikke er i stand til å kaste et blikk over horisonten for bare fotballen heller. Det kan iallfall være et stykke å gå fra et lite sminkespeil til et skikkelig speilteleskop! Jeg tror det er det som kalles en “perspektivforskyvning”. Kanskje kan det kalles en “aha-opplevelse” også. Det er aldri for sent å få en aha-opplevelse. Men mange mennesker lever hele livet uten å innse at de svever i det tomme rom. Det er for mye som skrubber her nede. Det er nok å tenke på hvordan man tar seg ut.
Vi hører til på denne kloden. Jeg mener ikke å rokke ved det. Vi er en del av naturens liv på denne planeten. Her har vi lært av apekatter og krypdyr hvordan vi formerer oss, og jeg har ingen innvendinger mot det. I en annen natur ville alt sammen kanskje ha vært svært annerledes, men her er vi. Og jeg gjentar: Jeg benekter ikke det. Jeg mener bare at dette ikke behøver å forhindre oss fra å strekke oss etter å se litt lenger enn vår egen nesetipp.