Hamsuns karakterer er fremmede, de hører ikke til noe sted, men er en slags sinnets turister, uten hverken fortid eller opphav. De bare kommer ramlende inn. Følelsene er noe som oppstår inne i menneskene, ikke mellom dem, som hos Duun. Forskjellen viser seg også i forståelsen av irrasjonalitet. Både Duun og Hamsun er interessert i det. Hos Hamsun er det irrasjonelle ofte noe fint og delikat, et utslag av nervenes adel, noe romantisk forrykt som er like rikt som det er vakkert. Hos Duun er det irrasjonelle knyttet til folkelige fortellinger, overtro, misforståelser og mørke, noe som utspiller seg mellom mennesker, ofte hjelpeløst og fattigslig.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Ingvild SChristofferHeidiBjørg Marit TinholtsomniferumStig TKirsten LundBeathe SolbergKarin BergHeidi BBLeseberta_23Jan-Olav SelforsLinda RastenNorahLeseaaseBjørg L.Tine SundalAgnesVannflaskeHarald KHildeHeidi HoltanEster SAnne-Stine Ruud HusevågToveNicolai Alexander StyveTone Maria JonassenSilje HvalstadIngeborg GJohn LarsenKristin_Sigrid Blytt TøsdalEirin EftevandHilde Merete GjessingHilde H HelsethIngunn SsiljehusmorTove Obrestad WøienJoakimVibeke