Bokelskere.no

Betongveien var kantet med et teppe av sammenfiltret, knekket, tørt gress, og gresstoppene hang tunge av gressfrø som kunde feste sig i en hundepels, og revehaler som kunde vikle sig i hovskjegget på en hest, og kløvertopper som kunde henge i fårenes ull. Sovende liv som ventet på å bli spredt og anbragt, hvert frø armert som et redskap til å komme avsted med, vridde pilspisser og fallskjermer for vinden, små spyd og torner, og alle ventet på dyr og på vinden, på en manns bukseopslag eller en kvinnes skjørtekant, alle passive men bevæpnet med redskaper til handling, stille, men hver av dem i besiddelse av et middel til bevegelse.