Spørsmålene hennes, hvorfor var jeg i Køln, hva levde jeg av, hva var jeg,warum, was, wieso. Alt dette og jeg skiftet bibliotek. Til det som må være byens største, høyt under taket, beklemmende akustikk, alle boksidene som ble vendt vokste til lyden av en fugleflokk som letter, en flokk fugler som trenger å varme opp vingeslagene, akselere, minske tiden mellom hvert slag, presse lyden oppover, høyere. Dette skjer på en strand,og du står bak en sandhaug når du hører lyden, uten å være istand til å knytte den til en fugleflokk med tunge vinger, baksende nede ved vannkanten. Du tenker på store bibliotek, takhøyde, boksider som vendes, akustisk, meg.