Noe av det vi må forstå er at smerten er paradoksal. Smerten er noe vi vanligvis løper fra. Når vi likevel løper etter smerten, er det fordi den har noe å gi. Smertens fortrinn er at den kan skyve annet til side. Smertens paradoksale kvalitet er at den kan være smertelindrende. Noen skader seg for å straffe seg selv, mens andre vil ha oppmerksomhet, men kanskje for de fleste selvskadere er den selvpåførte smerten en metode for å regulere vanskelige følelser. Og i selvskaden kan den fysiske smerten brukes som lindring av mental smerte.