Og Jarle kunne ikke la være å tenke at uansett hvor forskrudd, ja rett og slett stygt, denne dama var komponert, uansett hvor merkelig det var at hun ønsket å fortelle historien om seg selv som en kanin, og uansett hvor latterlig det var at hun sto foran ham og snakket, svakt lespende på grunn av de store kanintennene, formet som en hvit og vaggende pære, så var alt ved henne direkte opphissende