Sartres vedvarende blikk på livet hennes, et velvillig, men mer upartisk blikk enn hennes eget, virket beroligende. Hun ga uttrykk for hvor viktig det var å ha et vitne i livet, noen som så ens minste bevegelse, tok i mot hver tanke.Dermed begynte paret på den lange samtalen de skulle holde på med frem til Sartres død, den man kunne se brokker av på svart-hvitt-bildene fra cafeene på venstre bredd i Paris.