Bokelskere.no

HEI LØVETANN !

Du visste hva du ville hele tiden. De slo deg til jorden, forgiftet deg, rykket deg opp med rot, kastet deg på dynga, dekket stedet du hadde stått med asfalt, hånte deg og sa du var verdiløs.

Men du kom igjen, Gang på gang Uansett hva vi gjør, så står du der. Fridig, rakrygget og frimodig. Og smiler mot solen.

På vei til jobb en vanlig morgen har jeg som oftest fått med meg atskillige dødsfall

Det er nyheter hver halvtime med saklig og rolig informasjon. om noen hundre mennesker er døde, om barn gråter, om mødre blør, det er da ingen grunn til å heve stemmen.

Avisene er fortsatt i sort - hvitt, og selv om sporten av og til får litt farger så er også disse nyhetene rolige, blodløse,ufarlige og gir ingen bismak til knekkebrødet mitt Alle skrik er forsvarlig dekket til med fersk trykksverte og mange ord.

Så hvorfor føler jeg meg da så underlig kald og tom og blek i hjertet på vei til bussen en vanlig morgen i juni? Kan det være noe som går?

Men så står du der i grøftekanten Freidig.Rakrygget. Frimodig. Har trosset alle våre utryddelsesforsøk og ikke blitt grålig bitter av den grunn.

Du forsikrer meg om at livet fortsatt er gult og uregjerlig, alle grå nyheter til tross. Du vet så godt hva du vil og du gir deg aldri Du står i grøfta og smiler mot solen.