Når et meneske reduseres til bare en del, den syke delen, kan det drepe menneskeverdet og mulighetene for utvikling. Selv de som kan leve godt med å være kronisk syke og som selv vet at de nok vil være syke lenge, kanskje resten av livet, har rett til å ha andre roller innimellom. Du behøver ikke være frisk for å utrette noe, og mange får gjort utrolig mye mens de fortsatt har symptomer på sykdom. For de ER ikke sin sykdom, de HAR en sykdom. Sykdommen er ikke nødvendigvis det viktigste med personligheten, langt viktigere er det hvordan akkurat dette mennesketlever med akkurat sin sykdom i akkurat denne situasjonen. Og ikke minst hvordan personen lever med alle de andre egenskapene sine, de som ikke er syke.