Bokelskere.no

Jeg var slett ikke lykkelig, men jeg regnet med å bli det, om en stund. Når jeg hadde vokst meg stor nok til å romme den lykken jeg holdt på å konstruere. Og til da fikk vi bare leve med at jeg ikke blomstret. Den gangen var det viktigste å samle næring og å organisere røttene mine. Blomstre kunne jeg alltids gjøre senere.