Eivind Vaksvik siterer Unyttig som en rose av Arnhild Lauveng (side 13)
17:46, 3. april 2012* Ingen har det som favoritt.
UNYTTIG SOM EN ROSE
Jeg traff deg på postkontoret i går. Lang kø, mye stress, og der lå du i vogna di og pludret, unyttig som en rose.
Ikke kan du skaffe mat, ikke klær, ikke hus. Veik og tander er du, uten evne til å ta vare på andre eller deg selv. Ingen verdens nytte gjør du, du bare ligger der som en rose en alt for tidlig morgen. Og du fikk meg til å smile til deg.
Etterpå tenkte jeg, når smilte jeg sist, i køen på posten, torsdag ettermiddag i regnvær ?
Viser 6 svar.
Det er det jeg alltid har sagt! Smil,-det kan være et gode for en annen! Det kan redde dagen for enda en annen.-og så koster det så lite! :-)
Det er blitt sagt at selv et lite smil kan bety enormt for en person som er deprimert, eller på andre måter sliter i hverdagen. Mye billigere enn dyre antidepressiva, ja faktisk helt gratis :-)
Ja,ikke sant? For en del år siden, arbeidet jeg i en butikk. På vei til jobb, møtte jeg en eldre mann, og jeg smiler, og nikker til ham. Han ble litt forfjamset,men nikker da tilbake. Noe senere på dagen kommer vedkommende inn i butikken, og jeg går bort til ham og spør om jeg kan hjelpe ham med noe. Da svarer han : Jeg har allerede fått hjelp av deg i dag! Nemlig smilet du ga meg i dag tidlig! Det hjalp meg gjennom morgentimene. Jeg må nesten si at jeg kjente ikke vedkommende.
Godt sagt ! Og jeg kjenner en mann i slutten av 70 årene som konsekvent hilser på og smiler til alle han treffer på fjellturene sine. Han begrunner dette med at " det kan være flere av dem jeg treffer på fjellet som sliter psykisk, og som kanskje i verste fall vurderer å ta sitt eget liv." Jeg er sikker på at denne mannen på snart 80 år gleder mange med sin opptreden.
Ja, det er vel noe sånt jeg mener og! Kjempefint av denne eldre herren!
Du er inne på noe her. Er man deprimert så kan små fakter virke krenkende, uten at motparten skjønner det.
Sist sett
