Men jeg er ikke akkurat der i tankene nå, og jeg lurer på om der er sånn en blir av å leve lenge aleine, at en bare begynner å snakke høyt midt i ei tankerekke, at forskjellen på å snakke og ikke snakke sakte viskes ut, at den evige, indre samtalen vi fører med oss sjøl glir over i den vi fører med de få mennesker vi fortsatt omgås, og når en lever aleine i altfor lang tid, blir linja som skiller den ene fra den andre utydelig, og du merker det ikke når du krysser den linja.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundLailaStig TNils HHegePär J ThorssonKaramasov11PiippokattaReadninggirl30Cathrine PedersenHanne Kvernmo RyeFredrikEivind  VaksviksiljehusmorCecilie EllefsenTove Obrestad WøienMonica CarlsenAlice NordliTanteMamieReidun SvensliHilde AasnurreBente NogvaEileen BørresenStein KippersundTone HSigrid Blytt TøsdalNinaGro-Anita RoenJohn LarsenLars MæhlumIngvild SSigrid NygaardMartinCatharinaFindusKent Ivar Aasten OlsenEvaHilde H HelsethAnneWang